tirsdag 29. mai 2012

Digital arena



På denne samlingen skulle vi se nærmere barn og unges digitale arena.  Teknologien er tilgjengelig, og barn tar det kanskje for gitt at den blir tatt i bruk. Jeg er også enig i at teknologien er der for at den skal kunne tas i bruk. Spørsmålet er i hvor stor grad dette skal gjøres?

I læreplanverket (LK06) er IKT kommet inn som basisferdighet, på lik linje med å kunne lese, skrive og regne. Basisferdigheten i IKT er beskrevet som spesifikk faglig kunnskap i bruk av program på data, eksempelvis bildebehandling i kunst og håndtverk, og  mer generelt som å kunne utnytte IKT i læringsarbeidet. Tror nok det i stor grad holder å konsentrere seg om det siste.

Teknologien er nok kommet for å bli, og elevene innehar allerede mye digital  kunnskap og erfaring. Hvordan kan vi som lærere i skolen, imøtekomme denne kulturen? Vi må nok bli flinkere til å bruke digitale verktøy i skolen, men slik jeg ser det, bør det være et verktøy for merverdi i læringsarbeidet. Det er også noe Høiland og Wølner argumenterer for i boka, «fra digital ferdighet til kompetanse» Tror kanskje vi som lærere, kan dra litt nytte av kompetansen enkelte elever har, og vi kan kanskje lære litt av hverandre gjennom samarbeid. Dette er noe også forskeren Lev Vygotsky mente, da han sa at all intellektuell utvikling og all tenking har utgangspunkt i sosial aktivitet. Jeg tror i hvert fall at bruk av digitale verktøy og samarbeid, kan skape mer entusiasme i læringsarbeidet, og føre til at elevene muligens kan bli mer motiverte til å lære.

Teknologien er som nevnt i sterk utvikling, og noen er kanskje redd for at vi i fremtiden er utkonkurrert som lærere, og at roboter eller datamaskiner tar over jobben vår. Jeg er ikke redd for dette. Tror nok det fortsatt er behov for begge deler, selv om teknologien allerede har tatt over mange av arbeidsoppgavene til menneskene. Vi får holde det til at det er et hjelpemiddel for merverdi i læringsarbeidet, ikke en konkurrent til arbeidet vårt.

Kilder:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2008) Fra digital ferdighet til kompetanse
Forelesning om Barn og unges digitale arena 1, Lila Marie Moberg


mandag 28. mai 2012

Bloggkommentarer DKL 102


Sammrnsatte tekster

Heilt enig med Susanne. Dette var en artig og lærerik samling. Synes vi fikk til en fin filmsnutt, som kan være lærerik og informativ for yngre elever. Artig å kunne arbeide på en litt alternativ måte, noe som også kan bidra til økt motivasjon i timene.

Digital arena
Fint innlegg, der du tar opp et viktig tema. Hvor mye kan egentlig teknologien overta? Eksempelvis kan vi erstatte en del av lærebøkene, med programvare for faget. Er det veien å gå? Enig med Synnøve i at jeg aldri tror teknologien kan utkonkurrere oss lærere, men vi kan bli flinkere til å utnytte ny teknologi. Der kan man samarbeide godt med elevene, for ofte har mange av elevene god digital kompetanse.

Google earth
Dette var en artig og spennende øving, hvor vi lærte hvordan vi kunne bruke Google earth på ulike måter. Synes du beskriver bruksmuligheten på en grei måte. Finnes nok enda flere muligtedeeeter, men tidsnød for utarbeidingen for øvingen vanskeliggjorde det å ta med alle bruksmulighetene. En kan eksempelvis utarbeide info fra de ulike stedene en besøker, opprette budsjett og legge til bilder og severdigheter.


Sosial web
Bra innlegg. Det gav god informasjon fra ulike nettsamfunn. Utfordringer med tanke på personvernhensyn og mobbing ligger der. Bruker man det riktig, og driver med bevisstgjøring på digital dømmekraft ovenfor elevene, kan det være nyttige og spennende verktøy som man også kan nytte i skolen.


Animasjon
Synes egentlig dere har fått til en god animasjonsfilm, tiden tatt i betraktning. Dette var en veldig artig samling, der vi fikk utfordret våre kreative sider.
Synes kanskje du kunne skrevet litt mer her på bloggen. Litt om hvordan dere arbeidet, samt lagt til noen av bildene som dokumenterte arbeidet underveis. Men som sagt, filmen var artig og bra.

Ikt og tilpasset opplæring
Fint innlegg du har her. Mange gode tips, som kan være verdt å ta med seg. Viktig at utstyr og fasiliteter ligger til rette. På vår skole er det både plassmangel og utrangert utstyr, slik at dette kan medføre utfordringer når en skal legge til rette ulike opplegg. Men gode tips, og fint innlegg.

Tankekart
Synes du kommer med et godt eksempel på hvordan en kan bruke Mindomo og MindNode. Fikk gleden av å introdusere det for en kollega, og hun ble begeistret. Kommer nok til å bytte ut papirversjonen med en oversiktlig og plassbesparende digital versjon.



mandag 23. april 2012

Google earth


Digitale kart, deling og samarbeid var temaet for siste samling i DKL 102 studiet. Oppgaven vi fikk var å lage et undervisningsopplegg der vi skulle bruke Google Earth som verktøy, læremiddel og inspirasjon.

Vi tok utgangspunkt i læreplanens mål for 7.trinn, som sier at en skal kunne planlegge og organisere en reise til europa eller en annen plass i verden.
Det første vi gjorde var å laste ned Google earth på maskinen. Deretter laget vi et undervisningsopplegg, som tilfredsstilte målet som nevnt tidligere.
Vi tenker oss at elevene setter opp en rundreise i europa, med ulike destinasjoner. Disse velger eleven fritt selv. Man kan innhente priser for reisen, overnattingsmuligheter, severdigheter på de ulike destinasjonene, matopplevelser og hvordan man lettest kan forflytte seg rundt på de ulike destinasjonene.

I forbindelse med rundreisen, brukte vi Google earth, og la inn destinasjonene, slik at vi fikk rundreisen vist i sin helhet. Man kunne også legge inn relevante opplysninger om de ulike plassene, slik at når en klikker på den ene destinasjonen, kan man høre om ulike severdigheter, antall innbyggere, og stort sett det en ønsker å fortelle om plassen.

Man kunne også legge inn bilder fra stedene, og detaljer fra bilder kan skrives som tekst under bildet.

Dette ble da organisert av gruppen vår, og vi hadde framføring av resultatet foran veileder, og de andre gruppene.

For elevene kan dette være nyttig å lære, dersom de for eksempel planlegger en klassetur eller ferietur. Man kan kan også lage reisebudsjett i et regneark og dermed ha både kart og budsjett lett tilgjengelig før og under en reise. 
Beskrivelse: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkvknm5fnpdx5kBL0luSYYONTli_fMfW_w4CNjfYsNyEqI-k5emUU5dQqlWZ9wsSgV8y5JBu8w0iMjUM0duMDsaVf20pDQSufuYPn4yNLiwDhyphenhyphenujBPHtVTXm3UZhO5lJTejnacctaYTBQ/s200/earth_logo_large.jpg

onsdag 11. april 2012

Tankeverktøy

Denne samlingen handler om tankeverktøy, og jeg vil komme inn på noen av mulighetene vi har til å bruke tankeverktøy i skolesammenheng. Det mest vanlige er å bruke tankekart ved hjelp av blyant og papir. Man idemyldrer, visualiserer og setter på stikkordsnotater for å utvikle et ferdig arbeid.
Å arbeide på denne måten krever mye plass, mye papir, og mye visking eller overstryking av punkt.
I tillegg må man ha en plass og ta vare på papirene.

Et veldig godt alternativ, kan være å gjøre det samme elektronisk. Det er utviklet flere digitale tankeverktøy, eksempelvis:
  • Mindomo
  • Xmind
  • Freemind

    Dem er gratis, og svært gode alternativ når en skal arbeide med tankekart.
    I skolesammenheng har jeg brukt Mindomo, men det er fordi jeg har satt meg best inn i det. De andre er gode alternativer, bare man lærer seg bruken av dem.
    Jeg har også brukt det i forbindelse med engelskundervisningen, hvor jeg har skrevet inn glosene. Man kan her trykke på + eller - , for å vise eller skjule betydningen av den norske glosen. Et greit alternativ for å lære seg glosene.

IKT og tilpasset opplæring

IKT og tilpasset opplæring

Målet for denne samlingen var å få tanker og innspill på utfordringer og muligheter i forhold til tilpasset opplæring og bruk av IKT. Man skulle også få tips om programvare som er spesielt rettet mot elever med lese og skrivevansker.

Tilpasset opplæring betyr både en tilpassing til den enkelte eleven sine forutsetninger og lokal
tilpassing av de sentralt gitte læreplanene.
Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte.
Undervisninga må tilpasses ikke bare til fag og stoff, men også til alderstrinn
og utviklingsnivå, til den enkelte eleven og den sammensatte klassen.
(Den generelle delen av læreplanen, s.10)

Lover og regler
I opplæringsloven §1-2 står det at alle har rett til individuelt tilpasset opplæring. Dette
skal gjøres uten at skolen får tilført ekstra ressurser. I praksis brukar en delingstimer
til å styrke den individuelle oppfølginga. Skolene blir ofte målt på
kjernefaga norsk, engelsk og matematikk, så derfor blir gjerne ressursene sett inn der.
Merk at i lovteksten står det ikke noe om at det bare er de som trenger ekstra som
har rett på individuell tilpasning.
Kapitel 5 i opplæringsloven har bestemmelser for de som ikke kan greie seg innenfor
rimelig tilrettelegging, og som derfor må ha spesiell tilrettelegging med individuelle
opplæringsplaner.

Eksempler på læringsressurser er :
  • Gyldendals Salaby
  • Cappelen Damms Fokus
  • Achehougs Lokus 123

Eksempler på program til særlig tilrettelagt undervisning eer:

  • Voxit, Gjør om skrift til tale
  • I-finger, Ordbøker for synonymer, fremmedord og språk
  • CD-ord, Lese og skriveverktøy med opplesing av tekst og stavehjelp
  • Photo Story3, Lage historier med bilder
  • TextPilot, Skrivestøtteprogram for dyslektikere
Kilder: Kjartan Bjorøy, IKT og tilpasset opplæring, vår 2012

Animasjon


Vi skulle på denne samlingen lage en animasjonsfilm
For å få til dette trengte vi følgende:
-Data
-Mikrofon
-Program:Audiocity, Moviemaker
-Utstyr: Plastelina, papir, linjal, figur og scene

Vi startet med å lage et manus, replikker og figur. Gruppen vår fant ut at vi skulle lage en film som skulle vise oss hvordan man regner ut omkretsen av en firkant.
Gruppen delte på de ulike oppgavene, hvor to lagde scenen og figurer, en tok bilder, og en la inn bildene på maskinen. Vi måtte ta mange bilder, variere figuren og skriften og legge til eventuelle annet materiell. Etterhvert la vi bildene inn i Moviemaker, i riktig rekkefølge, og la til lyd. Sluttresultatet ble en film på rundt 3 minutter, som vi viste til de andre gruppene.

En veldig kjekk måte å arbeide på, og dette er noe man kan arbeide med på de fleste trinn i skolen, bare planleggingen er god, og utstyret på plass. 





søndag 22. januar 2012

Sosial web

Temaet for årets første samling var sosial web. Sosial web er et svært aktuellt tema for barn og unge, og kan være utfordrende, da dette er i stadig utvikling. Hvor mye tid er det forsvarlig at unge bruker på sosiale medier pr dag, og hvor tidlig er det fornuftig å la dem begynne. Det er ihvertfall viktig at vi som er voksne, og frontfigurer setter oss godt inn i temaet, slik at vi har muligheten til å veilede hva som kan være fornuftig bruk, innenfor temaet. Det er utvilsomt mye bra man kan nytte av ved å bruke sosiale nettsamfunn, men også endel fallgruver en kan gå i.

Oppgaven var å sette oss inn i tre ulike nettsamfunn, sammenligne ulike virkemidler og funksjoner og si noe om hvordan vi kan bruke disse i undervisningen.

Jeg har sammenlignet
  • Facebook
  • Del og Bruk
  • Twitter








Facebook er et stort nettsamfunn som de aller fleste elever kjenner til. Der er det mulighet for å opprette egne lukkede sider for klasser og lærer, eksempelvis fagsider. FB har mange språkvalg, gode muligheter for å dele bilder, filmer, opprette fotoalbum, samt mulighet for chat.
Det negative med FB er at det inneholder mye reklame, spill og at nettsamfunnet også blir brukt useriøst av mange. Uheldig bruk, og ukritisk utleggelse av bilder er også negative sider, men blir forumet brukt riktig, er det utvilsom mye bra.









Del og Bruk er et nettsamfunn jeg ikke kjente til, men det ble opprettet for blant andre lærere og forskere. Gode muligheter for erfaringesutveksling og en kan finne gode undervisningsopplegg. Har ikke satt meg godt nok inn i nettstedet, og må sjekke ut mer for å finne ut om det er noe man kan dra nytte av i undervisningen.










Twitter: Her har du kun 140 tegn til en statusoppdatering, noe som kan være en begrensning. Språk er engelsk, japansk, spansk, koreansk, tysk, fransk og italiensk. Du kan også følge kjendiser, noe som en ikke har mulighet til på FB, uten at en er venner.
Det negative med Twitter, er at det ikke er så utbredt, og at det er vanskeligere å chatte med andre personer- Det er mer laget for at personer kan komme med ytringer og meninger.
Det er også åpent for alle, og en trenger ikke Twitterkonto for å lese hva andre ytrer.
Til bruk i undervisningen, kan man eksempelvis abonnere på internasjonale aviser, nyhetsbyrå og politikere, og bruke det i fag som engelsk og samfunnsfag.