Opphavsrett og personvern

Denne samlingen handlet om personvern og opphavsrett til bilder som er fotografert og publisert.

Lovene er til for å beskytte oss, og sørge for rimelig vederlag for vår skapende innsats.

I Amerika må man kreve copyright for bildene, men i Norge har man det automatisk.

Noen ganger skjer brudd med overlegg, andre ganger ved uvitenhet, men man har plikt til å sette seg inn i reglene og formidle disse videre til elevene. (Høiland og Wølner 2007 s 57)

Hauge og Hagedahl 2000, har derfor skrevet en bok, der de sier «vi vil prøve å gi råd og vink som kan gjøre lærerne tryggere i bruk av internett i skolen.»

Man kan ikke gi svar på alle juridiske og etiske spørsmål. Jo mer man vet, jo vanskligere er det å gi svar. Men diskusjonen blir mer spennende.

Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til å bruke det. Og så lenge det ikke er personvernhensyn som kan forhindre slik bruk og materialet du vil publisere ikke er kriminaliserende i seg selv. At det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig

Den som har opphavsrett til bildet, har rettigheter i henhold til Åndsverkloven §43 og §40

Er det et bilde av en person, bør personen på bildet eie retten til å avgjøre

Åndsverkloven |§ 45c omhandler den avbildedes rettigheter.

Visse typer bilder kan være ulovlig å besitte (eksempelvis barneporno)

Visse mediefiler har innhold som rammes av straffelovgivningen.

I oppgavene i forbindelse med opphavsretten fikk vi tre ulike bilder, hvor vi:

a. skulle vurdere om vi kunne publisere bildene,

b. eventuelle betingelsene for å publisere disse.

c. om man som forelder kunne publisere bildene

Det første bildet var av 2 jenter på en skole. Fjesene var godt synlig, men de virket å være under 15 år gamle.

a. Nei, i forhold til personvern og opphavsrett kan vi ikke publisere bildet.

b. Man må ha opphavsrett, men er det lurt?

c. Juridisk sett kan du legge ut bildene som forelder. Barn under 15 år trenger man ikke samtykke fra

Bilde 2 var tatt på en leikeplass, og var av barn som lekte i et lekestativ. Ansiktene var ikke synlig.

a. Bildet er tatt i det offentlige rom, ansiktene viser ikke.

b. Samtykke med fotografen

c. Ja

oppgave 3 var bildet av et maleri av en ukjent kunstner, der signaturen kunne leses.

Man må ha samtykke fra maler og fotografen for å publisere.

Når det gjelder lydfiler, kan man laste ned å høre på, men ikke gi det videre eller publisere. Da trenger man en cc lisens eller tillatelse fra opphavsmann.

Skaper du noe selv, er det du som har opphavsretten

Lyd

Med lyd menes hurtige endringer i luftens statiske trykk som brer seg som bølger . Disse bølgene registreres av hørselen.
Det finnes to definisjoner av lyd. Den ene er hørselens oppfatning av trykkbølgene, og den andre er at lyd er trykkbølgene i seg selv.

Digitalisering av lyd

Digitalisering av lyd skjer ved en prosess der analoge signaler konverteres til digitale signaler og digital lyd. Dette kan skje via båndopptaker eller mikrofoner. Jo bedre kvaliteten er på mikrofonen eller båndopptakeren er, og dess bedre maskinvare en har på datamaskinen, jo bedre blir lydkvaliteten.

WAV:
WAV er et Microsoft lydformat. Dette er et standard lydformat som kan spilles av på de aller fleste datamaskiner. WAV filer krever bra plass.

MP3 
MP3 er et komprimert lydformat.

WMA
WMA er også et Microsoft-format. WMA er også et komprimert lydformat som er en utfordrer til mp3-formatet.

OGG 
Dette lyd-formatet er et mindre kjent format. For å spille av OGG-filer må man som regel installere en lyd-dekoder slik at man får spilt av filen i for eksempel Mediaplayer.

FLAC
Flac er som OGG-filene et åpent format som i likhet med OGG heller ikke kan spilles av uten lyd-dekoder.

I øvingsoppgavene har vi arbeidet med programmet Audacity, hvor man kan ta opp lyd, og redigere den. Lydfilen ble senere komprimert til mp3 format.

Man kan nytte denne redigeringen i ulike sammenhenger i forbindelse med undervisningen. Eksempelvis ved å lese inn en tekst enten i norsk eller engelsk, for så å la elevene følge med med fingeren i rett tempo. Man kan også oversette tekster, slik at elevene hører dem ofte nok ganger, og følgelig lære å oversette ulike tekster og gloser.

kilder: www.wikipedia.com

Regneark

Hei igjen. 

Tema denne uken er regneark. Regneark blir ofte forbundet med Microsoft Excel. Dette er derimot programvare en må betale for. Godt alternativ, som jeg selv bruker, er Open office sin Calk modul. En kan også bruke Google Spreadsheet. Det fine med disse to alternativene er at de er gratis.

Personlig bruker jeg ikke så mye regneark i forbindelse med selve undervisningen, da jeg underviser på småskoletrinnet. Men har brukt det når jeg skal registrere testresultater fra lese- og matematikktester. I tillegg bruker jeg det i forbindelse med skriving av reiseregning i forbindelse med trenerjobb jeg har på fritiden.

Hvordan kan en bruke regneark i undervisningen?

Mest nærliggende er jo å bruke det i forbindelse med matematikkundervisningen. En kan lage til enkle grafer, formler og tekster.

Læreplanen sier at etter endt 7.klasse skal eleven kunne bla følgende i matematikk:

• beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger

• stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter, og argumentere for løsningsmetoder
• representere data i tabeller og diagram som er framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er

En kan også bruke regneark i kroppsøving. Man kan registrere resultater fra lengder eller tider, og sette dem i system i regneark. Man kan da sammenligne resultater fra en gitt periode, og lage kurver for utviklingen.

Filmpresentasjon

Filmpresentasjon

I denne oppgaven skulle vi ta en bildeserie, og bruke bildene til å fremstille en filmpresentasjon. Vi valgta å bruke Picasa 3 for å fremstille filmpresentasjonen. Bildene ble digitalt etterbehandlet på en eller flere måter. Våre bilder ble beskjært, og i tillegg

endret vi farger/kontrast.

For å begrense størrelsen på den endelige filmfilen, tilpasset vi størrelsen på bildene. Formatet på filmen er 1024 x 768 piksler.

Resultatet ser dere her:

Film

Akademisk oppsett

Denne gangen skulle vi løse en oppgave som var relatert til akademisk oppsett. Vi skulle i første del vise hvordan vi ville gjort referanser til kilden i en tekst.





Terje Høiland og Tor Arne Wølner:
Følgende sitat er hentet fra side 86:
Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidene legges i digitale arbeidsmapper. Gjennom en slik arbeidsform øker også mulighetene for variert arbeid med sammensatte/multimodale tekster. Den digitale mappen åpner for mange og varierte arbeidsmåter for elevene, samtidig som det blir et metodisk verktøy for læreren. Dette åpner for flere muligheter for samarbeid, tilpasset opplæring og økt ansvar for egen læring.  

1. Generell tilvisning 
   Bruk av digitale mapper i tidlig alder kan gi elevene økt kompetanse innenfor digitale   ferdigheter. En kan også oppnå økte muligheter for å variere arbeidsmåtene, samt tilpasse opplæringen bedre. Det vil åpne for økt ansvar for egen læring. (Høyland og Wølner, 2007). 
   
   En kan også tilvise slik: tekst (Høiland/Wølner,2007:86)

2. Indirekte sitat (parafase): 
   Høyland og Wølner (2007) peker på at ved å ta i bruk digitale mapper i tidlig alder i   skolen kan en øke kunnskapene for elevene innenfor digital kompetanse. Ved å benytte  digitale mapper kan en variere arbeidsmåtene og gi en større mulighet for å tilpasse opplæringen.(Høiland og Wølner:2007)
   
   En kan også tilvise slik:(..)tekst(..)(Høiland/Wølner:2007)

3. Direkte sitat (kort-mindre enn to linjer): 
   Høyland og Wølner sier: “Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidene legges i digitale arbeidsmapper” (Høiland/Wølner, 2007:86).

4. Direkte sitat (langt):
          Høyland og Wølner sier:

“Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidet legges i digitale arbeidsmapper. Gjennom en slik arbeidsform øker også mulighetene for variert arbeid med sammensatte eller multimodale tekster. Den digitale mappa åpner for mange og varierte arbeidamåter for elevene, samtidig som det blir et metodisk verktøy forlæreren. Dette åpner for flere muligheter for samarbeid, tilpasset opplæring og økt ansvar for egen læring” (Høiland/Wølner, 2007:86).

Bilderedigering i Picasa

I denne individuelle oppgaven fikk vi som arbeidsoppgave å bli bedre kjent med bilderedigeringsverktøyet Picasa. Først av alt skulle hver student ta to bilder der to personer var en del av motivet. En person skulle være i forgrunnen og en i bakgrunnen. Det skulle også være noe annet i bakgrunnen, som bygninger, trær eller en parkeringsplass. Det ene bildet ble tatt med vidvinkel og det andre med størst mulig brennvidde (tele). Begge bildene ble tatt med stor blenderåpning.

Når dette var gjort, skulle vi laste ned og installere Picasa
Picasa søkte så igjennom bilder på maskinen, og jeg oppretta et album. Bildene jeg hadde tatt med kamera, ble overført direkte fra minnekortet på apparatet, og lagret som eget album i Picasa og på maskinen.

Avslutningsvis så skulle vi redigere ett av bildene  gjennom koblingen i Picasa. Vi brukte verktøyene i Picnik til å beskjære bildet, og justerte fargene og skarpheten slik at bildet ble optimalt. Bildet ble lagret i Picasa, som kopi.

Intervju med Helge Gjerde

 Hei! Min første oppgave på  DKL 1 studiet, var å intervjue personen som stod under meg i namnelista. For min del ble dette vanskelig, da jeg ikke var tilstede ved den første samlingen i Volda. Denne samlingen krasjet beklageligvis med en studietur de ansatte ved skolen jeg til daglig jobber ved, hadde. For å allikevel  få gjennomført oppgaven, har jeg intervjuet en tidligere elev ved studiet, og nå 4.års student ved lærerskolen i Volda, Helge Gjerde.

Hvorfor bli lærer Helge?
Hvorfor ikke, svarte Helge kjapt., før han utdypet det med at han likar å lære fra seg, samt at det å kunne bidra til å hjelpe personer til å utvikle seg både motiverer og engasjerer. Han har som ønske at elevane skal kunne bli bedre og flinkere. Utvikle den enkelte elev uavhengig av evner og forutsetninger. Se den enkelte elev og imøtekomme deres behov, slik at den enkelte får en følelse av mestring.

Hvorfor tok du DKL?
Jeg ser nødvendigheten av digital kompitanse i skolesammenheng, da dette er en av 5 basiskunnskaper i dagens samfunn. Det å sette seg bedre inn i DKL  for å imøtekomme utviklingen i skolesammenheng er viktig. Man kan gi elevene et ekstra verktøy å jobbe med, utover skolebøkene, og selvfølgelig også gi elevene litt mer variasjon i oppgaver de kan jobbe med i timene. Ved å ta DKL har man kanskje bedre forutsetning for å hjelpe elevene,og veilede dem innen datakunnskap.